Nye digitale verktøy gav økt synlighet for Norske tog

For togpassasjerer i Norge er jernbanen et komplekst bilde med Bane Nor som eier skinnene, togselskapene som selger billetter og frakter passasjerer, hvor Norske tog eier de fleste togene som brukes til persontransport. Norske tog har også ansvaret for å anskaffe nye tog og gjennomføre større modifikasjoner og oppgraderinger på eksisterende tog.

De gamle nettsidene var lite universelt utformet, presterte dårlig i søk, hadde få bilder, moduler og sidemaler til å kommunisere det de ønsket.

Med Semrush, Screaming Frog, Hotjar og intervjuer avdekket vi at nettsiden primært har to brukergrupper. 60 prosent er profesjonelle fra togsektoren som bruker siden som et arbeidsverktøy for å finne teknisk informasjon som toglengder, antall plasser, seteplasseringer, komponenter og fasiliteter, samt trekkraft til lokomotiver.

• VY, SJ og Go-Ahead bruker nettsiden til kjøretøyplanlegging.
• Kundesupport hos Entur, VY og SJ veileder privatpersoner via chat/telefon om setetyper og plasseringer.
• Baneservice og Bane NOR kartlegger vekten av togene for å vurdere maksbelastning på sporveksler.
• Mantena utfører vedlikehold av togene og er aktive brukere av faktatabellene og setekartene for å lokalisere hvor vedlikehold og modifikasjoner skal utføres.
• Lokførerskolen bruker sidene i undervisningssammenheng.

De resterende 40 prosent er privatpersoner, hovedsakelig reisende, som søker praktisk informasjon om seteplasseringer og fasiliteter.

Et sentralt funn var at nettsiden var usynlig i søkemotorer og AI-applikasjoner ettersom innholdet var tekniske navn på tog (type 74) og begreper som krevde forhåndskunnskaper i stedet for det målgruppen faktisk søkte etter:

«tog + Bergensbanen», «rullestol + fjerntog + Trondheim», «wifi + Raumabanen», «lade PC + Rørosbanen», «Kan jeg kjøpe mat på toget?», «Kan jeg ha med sykkel på toget?», «Hvilke tog på Bergensbanen?».

Setekartene var et annet problemområde. De var statiske bildefiler og inkonsistent bruk av funksjonsfarger. Informasjonen var ofte feil og refererte til utgåtte konsepter som «NSB Stille». Seteplasseringer for prioritet, dyr og barnevogner var unødvendig komplisert fremstilt med røde striplete linjer. I tillegg var setekartene nesten uleselige på mindre skjermer.

Vi ønsket å ivareta tog-sidene for yrkesaktive i togbransjen, og heller flytte privatpersonene over i et et nytt og forenklet sideunivers av nettstedet med fokus på deres primæroppgaver og klartekst: «Strekninger» – med Q&A-moduler og setekart, vognnavn og fasiliteter hvor tekniske begreper er byttet ut med «folkelige» termer og klarspråk.

Vi lot innsikten og strukturerte data definere hvordan vi designet de nye nettsidene. Den nye nettsiden er derfor designet og kodet for å være like relevant for maskiner (kunstig intelligens) som mennesker (brukere).

Vi har også redesignet alle setekart og illustrasjoner av vogner, tog og lokomotiver, slik at de har samme gjenkjennbare uttrykk og universelt utformet. Vi har utvidet den visuelle profilen med flere aksentfarger, og profilbærende illustrasjoner hvor foto ikke strekker til i kommunikasjonen. 

Det er lagt ned betydelig arbeid for å gjøre setekartene maskinlesbare. For å sikre at informasjonen er korrekt og forenkle vedlikeholdet av løsningen, teller CMS-et setene og setetypene i setekartene. Verdiene vises så automatisk i faktatabellene og i nøkkeltallene. 

Verdien «0» i faktatabeller og nøkkeltall har vi vurdert som kritisk info som ikke skal skjules, da det hjelper både profesjonelle fra togsektoren, så vel som blinde og svaksynte som bruker skjermoppleser for å lokalisere om vognen f.eks har toalett, lavgulv eller ikke. 

Setekartene har også fått nye funksjonsfarger som tydelig forteller brukeren om standardseter, prioriterte seter, komfortseter, plasser for kjæledyr, rullestol, familier med flere. Vi har også introdusert bilder fra innsiden av vognene ved hover eller tap på setene. 

Analysene av søkeresultatene viste også høy frekvens av frustrasjon og ubesvarte spørsmål som: «Hvorfor kommer det ikke nye tog på Rørosbanen?», «Når kommer det nye tog på Østlandet?». Vi har derfor beriket Prosjekt-sidene med ny sidearkitektur og nye innholdsseksjoner som svarer på brukernes barrierer. 

Siden lansering (april 2025) har nettsidene økt betydelig i engasjement og trafikk. De gamle nettsidene hadde i snitt 5500 besøk per måned, mens de nye har 8500 besøk/måned med fortsatt stigende kurve. Mest populære sider er tog-sidene, Strekninger, Prosjekter og et utvalg nyheter.

Norske togs synlighet i søkemotorer og AI-applikasjoner har også økt med flere hundre prosent siden lansering. SERP (antall visninger i resultatsiden til søkemotorer) har økt med 310 prosent.

Antall PPA-visninger har økt med hele 474 prosent. “People Also Ask” (PAA) er Googles måte å foreslå relaterte spørsmål brukere ofte stiller, og gir deg raske svar direkte i søkeresultatet, sammen med lenke til kilde.

1. plass i tradisjonelle søk og hovedkilde i AI-søk på de fleste søkeord og spørsmål som omhandler tog på ulike strekninger.

3 min, 29 sek. Gjennomsnittlig besøktid på nettsidene siden lansering.

4.24 gjennomsnittlige sidevisninger pr besøk. Flere besøker flere sider på norsketog.no enn tidligere.